Hei Eli.
Nå er det litt over 2 uker siden jeg kom til Steinkjer og i dag er jeg 10 uker.
Det har vært spennende 2 uker, med masse nye mennesker og nye inntrykk.
Jeg har lært å sitte og gi labb, jeg setter meg hver gang jeg får mat og jeg sitter pent å venter til døren
blir åpnet. Jeg har også lært at på badet er det mye spennende. Der er det doruller, de er fine å tygge
på, også blir det sånne fine lange hvite remser av det. Huff nei sier menneskene da. Jeg vet ikke helt
hva det betyr, men de er sikkert enige med meg om at det er fint. På badet er det også både tøfler og
sokker som er bare helt hærlige å tygge på. De pleier jeg å ta med meg inn på stua og under bordet.
Jeg har også begynt å gå i bånd. Det går veldig greit, men av og til er det litt i veien. Sånn som når jeg
absolutt skulle ha vært nede i en skråning og snusa litt, da er det ikke bestandig at menneskene vil
være med meg dit og da er det akkurat som det hersens båndet sitter fast, liksom..
Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt skummelt ute i den store verden. Noen dager synes jeg
det er akkurat langt nok å gå til postkassen, da vil jeg ikke mer og setter meg bestemt ned på rompa.
Den letter jeg ikke på før jeg har fått menneskene til og forstå at nå VIL jeg hjem, men da går det fort
hjemover altså!! Trives bedre med å springe rundt i hagen jeg, og da driver menneskene på med noe
de kaller innkalling. Greit nok for meg det, bare jeg får godis så.
Noen dager er jeg med "far" på jobb. Det var litt skummelt den første gangen, men nå går det veldig
greit. Der får jeg masse oppmerksomhet og litt godis i ny og ne. Noen ganger er der en mann som
heter Ola. Han har jeg sjarmert i senk så nå leker han med meg hele tiden. Når jeg blir litt trøtt tusler
jeg bare inn i buret mitt og hviler meg litt. Nå har jeg også vennet meg til å kjøre bil. Da ligger jeg buret
mitt og bare tar livet med ro. Hjemme har jeg et kjempestort bur der jeg sover om natta. Da har jeg
bestandig med meg bamsen jeg fikk av deg og en "senjalæst" som "bestemor" har strikket.
Som du ser går det veldig bra med meg. Jeg vokser og trives. Legger ved noen bilder så du kan se
hvor stor og fin jeg har blitt.
Hils mamma, Lotte, Uno og Tango fra meg. Stor klem fra Tinka

Ja da er jeg blitt 3 mnd. og har vært hos dyrlegen og fått vaksine. Hun klemte å kjente på hele meg og
etterpå sa hun at jeg var fin og at alt kjentes bra ut. Ikke var jeg for tykk heller.... (pøh tykk du liksom,
skulle bare mangle så mye som jeg løper og raser rundt i hagen. Eh joda, mor sier at jeg spiser som en
hest, men mat er jo godt da ;-)) Klørne mine skulle hun også klippe. Huff det er ikke noe morsomt! Da
må jeg være helt i ro og det liker jeg ikke. Jeg fikk godis, men den vak'ke no god. Dyrlegen sa til
"mor" at neste gang måtte hun ta med egen godis, sånn som jeg liker.... hmm kanskje ikke så dum den
dyrlegen likevel....;-) 7 kilo er jeg blitt! Stor jente nå altså.
Mor tenkte at vi skulle spasere til dyrlegen. "Miljøtrening" tenkte hun. Det var forsåvidt greit det, men
du verden så mange biler det kom da vi nærmet oss byen. Jeg har bestemt meg for at når det kommer
biler, da må jeg sette meg å titte litt på dem. Det ble mye sitting kan du si... Så mye at mor måtte bære
meg et lite stykke så vi ikke kom for sent til dyrlegetimen. Hi hi, passet bra for meg å hvile litt.
I påska skulle vi på hytta i Ogndalen. 2 store mennesker, 4 små mennesker også meg da! Menneskene
måtte gå på ski over vannet for å komme frem til hytta. Det blåste sånn at jeg ble litt redd og måtte
bæres et stykke, men da vinden løyet litt var jeg fit for fight igjen. På tilbaketuren fikk jeg ligge i buret
som far hadde festet på ryggsekken sin. Skitur er hærlige greier!
Langfredag fikk vi besøk. Da kom det 3 store og 3 litt mindre mennesker. Da var det liv og røre kan
du tro. Og jeg fikk være midtpunkt hele tiden. Når jeg ble trøtt (måtte ha noen dupper innimellom) fikk
jeg sove på fanget med et teppe rundt meg. Det var deilig det! Jeg ble litt sliten for det var så fryktelig
mange votter jeg måtte springe rundt med.
Jeg har vært på miljøtrening i Steinkjer Hundeklubb! Oi, der var det mange hunder, både store, små,
unge og gamle. Det var spennende. Vi gjorde ikke så mye første gangen, mest observerte. Damen som
ledet treninga sa at jeg virket veldig sosial og nysjerrig. Det må vel være bra vel!? Prøvde innkalling og
det gikk fint. Vi trener mye på det hjemme. Nå har vi begynt å gå tur i skogen, det liker jeg
kjempegodt for da får jeg være løs. Men mor og far har en lei tendens til gå seg bort i skogen. Tror
ikke de har retningssans i det hele tatt! Jeg tripper avgårde, snuser og koser meg, så er plutselig far
borte. Mor vet ikke hvor han er for hun sier at jeg må finne ham. Jeg hører at han roper å da må jeg
lete ham opp å vise ham veien tilbake. En liten stund etter er det mor som er borte, og da er det
samme regla på nytt igjen. Jammen bra at jeg er med å passer på dem!
Jeg er ikke helt stueren ennå, men menneskene er ganske flinke til å ta meg ut så det er ikke så ofte det
skjer uhell.  Det kommer etterhvert sier mor og far. Men jeg kan "sitt"og "gi labb". "Ligg" kan jeg også
når jeg får tenkt meg litt om. Mor har litt lyst til å prøve klikkertrening så nå leser hun som bare det.
I går fikk jeg nytt bur for å ha i bilen. Jeg har ikke prøvd det ennå, men i dag skal det testes på tur til
miljøtreninga.
Klem fra Tinka. Menneskene mine hilser masse!
Brando 3 år og 1 dag
Brando har det jättebra hos Lennart
Wetterholm på Hundcampus. Lennart
Wetterholm är instruktør för
hundinstruktører og har själv flera
lagottos och en schäfer. De arbetar inom
området søk. Lennart Wetterholm har
flertalet gängar varit med i svensk TV
med sina hundar bl a beträffande
barnsøk och søk av lungcancer. Han har
sina kompisar (varav schäferen Bästa er
hans bastis) och han aktiveras, badar og
leker massor. Brando har utildats i søk
av brandhård och är tydligen väldigt
duktig. De har nå børjat med søk av
lungcancer med honom i samarbete med
Karolinska institutet. Vi vet ju själva att
Brando var bra med sin nos då han søkte
kantareller och golfbollar i snø hur lett
som helst och var så effektiv vid
sporning. Lennart är jettnøyd med
Brando får at han är så otroligt duktig
och før sitt mycket glada sinne och
orädsla (numera ganska otypiskt lagottos
tyvärr).
Utklipp av mail fra Catharina
Nyheter / News
KENNEL NR 35
OPPDRETT AV LAGOTTO ROMAGNOLO

VALPEHISTORIER
Hei Eli!
Her e et bilde av en nyklippt/skamfert Storm
Han e veeerdens artigste, fineste og sprekeste turkamerat. Litt
våt og tufs på dette bildet – men han er i stålende form. Elsker
mennesker og dyr i alle varianter. En uredd og tøff hund ute i
marka – men kosete og kjærlig når vi kommer hjem.
Storm går i ”hundebarnehage” tre dager i uka. Resten av dagene er det løpeturer på dagen eller
ettermiddagen. Så han er sjelden alene hjemme over lang tidJ Tror han har et godt liv her i Nordreisa.
Vi er i alle fall strålende fornøyd med den valpen du solgte til oss. Null aggresjon – men noe ”
selvstendig” til tider. Og så tror han sjøl at han er en svæææær vakthund…Så det blir litt bjeffing
iblandt. Men ingen blir redd når de møter Storm-han er bare snill.  Så vet du det.
Mvh Gro og Storm m/familie i Nordreisa
Patrizio 5 1/2 måned