Hei!
Jeg heter Eli Haller. Min mann og jeg bor i Trondheim, Norge.
Vi har et lite Lagotto Romagnolo oppdrett under navnet Nr 35.
I 1992 fikk vi vår første hund, vi ble forverter for
dvergpuddelen Gullit. Han trivdes ikke alene hjemme når vi
var på jobb, så vi ble nødt til å skaffe en "selskapshund" for
Gullit. Robin, en brun dvergpuddel kom i huset. Robin var
en utstillingsstjerne og ble Norsk og Svensk
utstillingschampion 1 1/2 år gammel. Han syntes ikke det
var så veldig morsomt
på utstilling og etter hvert fikk han viljen sin og ble ikke stilt
ut mere.
Nå er dessverre både Gullit og Robin borte, men vi kommer
ikke til å glemme de to personlighetene.
Vi var på leting etter en ny rase og gode
venner fant ut at det var Lagotto vi
skulle ha. Jeg lette på internett og fant
litt lagottostoff, men mye var det ikke i
1997. På verdensutstillingen i Finland
samme år fikk jeg for første gang se
lagotto. Jeg snakket med lagottoeiere,
bl.a. Renee Willes og fikk se Menas
mamma for første gang. Jeg ble
overbevist om at en sånn hund skulle vi
også ha.
I februar 1999 fikk vi gladmeldingen om at en liten tispevalp ventet på oss hos Cecilia
Karlsson i Lit. Vi reiste og hentet  Mena i påsken 1999. Bernt hadde ikke sett lagotto
før og syntes vel egentlig ikke noe om rasen, men han skiftet mening ganske snart
etter at vi hadde hentet Mena. En aktiv liten valp kom i huset og møblene bærer enda
preg av Menas skarpe tenner. Heldigvis har hun sluttet med gnagingen, men hun
graver fortsatt hull i hagen. Hvis vi ikke ser oss for så er det fort gjort å snuble i ett
av Menas mange hull. Vi fyller på jord og sår gressfrø, men like etterpå dukker det
opp enda et hull. Hun blir tilgitt ganske fort for hun er ei positiv og glad jente som det
er vanskelig å være sint på lenge av gangen.
17. desember i 2001 fikk Mena sitt første valpekull. Det ble 3 hanner og 2 tisper.
Vi beholdte Cara (Dahna av Nr 35) og hun er ei kjempeglad jente som alltid ser
optimistisk på livet og er på evig leting etter mat og godbiter. Hun engasjerer seg også
i å grave i hagen og hjelper sin mor så godt hun kan. Cara har pelsfeil og derfor skal
hun ikke brukes i avl.
Hytta er en annen av "drømmeplassene" til
hundene. Der får de løpe fritt i terrenget.
Mena liker å finne storfugl og jage dem opp.
Cara er badenymfe og det beste hun vet er å
svømme. Ut på tur med båten er også
populært.
Julaften 2004 ble et nytt vendepunkt i livet vårt. Vår eldste sønn
Tore og Camilla ga oss den fineste julegaven vi kunne få - lille Jens.
Lyn-Jens på vei til karneval
Han stiller inn
røntgensynet, fokuserer
strålen på deg, og skjuler
det hele bak et smil.
Dermed er du sjarmert ned
i knestående.
Gullit og Mena på
fisketur
Asterix, Cara, Mena og Gullit
Robin og Gullit
Pappa Tore og Jens 3 1/2 måned
KENNEL NR 35
OPPDRETT AV LAGOTTO ROMAGNOLO

OM OSS
22. juli 2011 ble nok et vendepunkt i livet.
Vår sønn Snorre ble skutt og drept på Utøya.